Mataemon Tanabe og slanger, frosker og åler

Tanabes viktigste arv er hans bidrag til å styrke betydningen av ne-waza i moderne judo. Hans suksess med Fusen-ryu-teknikker er et historisk eksempel på hvordan judo har utviklet seg ved å lære fra og integrere elementer fra andre kampsporter. For judoutøvere i dag tjener han som en påminnelse om betydningen av tilpasning, innovasjon og en helhetlig tilnærming til trening. 

Hans evne til å dominere i bakkekamp både utfordret og tvang Jigoro Kano, grunnleggeren av judo, og hans elever til å studere og forbedre ne-waza, altså bakketeknikene. Dette gjorde at judo ble en mer komplett kampsport. Og selv om man fortsatt fokuserer aller mest på stående teknikker i judo, har bakketeknikkene en viktig plass i judosystemet i våre dager.  

Den japanske historikeren Takeshi Kuroda kalte Mataemon Tanabe «den siste virkelig betydnigsfulle jujutsu-utøveren», og en særdeles betydningsfull person når det gjelder utviklingen av Kodokan judo.

Mataemon Tanabe døde i 1942, men hans innflytelse lever videre i dojoer verden over, og han forblir en av de viktigste historiske skikkelsene for alle som er interessert i judo og dens røtter.